Det kan gjøres mye godt og billig dreneringsarbeid ved å vedlikeholde den dreneringa en allerede har. Dårlig drenering er kostbar drenering.

Mange gårdbrukere driver «vanskelig» myr, hvor innsatsen gir dårlig betaling.

Hvert år, siden ordningen med dreneringstilskudd ble gjeninnført, har det stått igjen midler ved årets utgang. For Nord-Norge er det tilgjengelig rundt 13,4 millioner til drenering i 2020.

Sikring mot flom er oftast aktuelt på elvesletter eller areal ut mot vatn der vassnivået varierer mye.

Jordpakking reduserer volumet av store luftfylte porer i jorda, og dermed blir den tettere. Plantene sliter med å finne vann og næring, og vi får misvekst og avlingstap.

Filter har vært et tema innen drenering siden man begynte å bruke rør for å lede bort overskuddsvann fra dyrket jord. Sagflis, elvegrus og torvmose har vært de mest anbefalte materialene.

Drenering er et av tiltakene man kan gjøre, for å opprettholde en planteproduksjon i et klima med økt årsnedbør og større nedbørintensitet.

De nåværende diskursene om klimaendringer har fokusert på hvordan mennesker kan dempe utslipp av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) i atmosfæren.

Underteikna har vore planleggar for ein del grøfteprosjekt og nydyrkingsanlegg. I den pågåande klimadebatten er det i vårt fagfelt krav om å gjera landbruket meir robust mot framtidige klimaendringar.

Etter en forholdsvis regntung periode i Trøndelag ser mange viktigheten av å ha en drenering som fungerer.