Filter har vært et tema innen drenering siden man begynte å bruke rør for å lede bort overskuddsvann fra dyrket jord. Sagflis, elvegrus og torvmose har vært de mest anbefalte materialene.

Drenering er et av tiltakene man kan gjøre, for å opprettholde en planteproduksjon i et klima med økt årsnedbør og større nedbørintensitet.

De nåværende diskursene om klimaendringer har fokusert på hvordan mennesker kan dempe utslipp av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) i atmosfæren.

Underteikna har vore planleggar for ein del grøfteprosjekt og nydyrkingsanlegg. I den pågåande klimadebatten er det i vårt fagfelt krav om å gjera landbruket meir robust mot framtidige klimaendringar.

Etter en forholdsvis regntung periode i Trøndelag ser mange viktigheten av å ha en drenering som fungerer.

Historisk sett var den første dyrking av jord her i landet på selvdrenerende grunn. Behovet for drenering oppsto etter hvert som dyrkinga økte og andre arealer ble tatt i bruk.

Ved årleg inspeksjon og utbetring av skadar av drenssystemet på garden, vil ein ha ei velfungerande drenering.

Systematisk gjennomføring og godt vedlikehold på drenering er viktig for at anlegget skal vare og fungere godt i 30-50 år. Her går vi gjennom flere sider ved drenering av jordbruksareal.

Fleire faktorar påverker kostnadsbilete ved grøfting, men ein må ikkje glemme dei positive effektane som drenering har på eit areal.

- Hadde vi ikkje hatt vatning, ville det vore heilt katastrofe i år, seier Olav Finnset i Eikesdal. Alt ville blitt avbrent, og eg veit ikkje om eg hadde fått hausta ein einaste rundball, seier han.